1. Vann er livsnerven til golfbaner. Mangelen på vannressurser over hele verden og det store vannforbruket på golfbaner har gjort vannforbruket på golfbaner til et fokus for offentlig og medieoppmerksomhet. Vannressurser er knappe i de fleste deler av landet mitt, spesielt i nord, noe som har gjort det faktiske vannforbruket på golfbaner og den mulige påvirkningen vannforbruket har på miljøet til en bekymring for alle. I tillegg er vannkostnader en viktig del av driftskostnadene til golfbaner, og noen ganger kan det bli den mest fatale faktoren som påvirker golfbaner. På grunn av den "omfattende" og lave effektiviteten i vannressursutnyttelsen er sløsingen forbløffende. Å spare vann og resirkulere vannressurser har blitt et tema i dagens samfunn og en viktig oppgave knyttet til golfbaners overlevelse. Som en ny og spesiell industri på fastlandet må den enorme vannbehovet til golfbaneindustrien tiltrekke seg bred oppmerksomhet. Hvordan overvinne faktorene som påvirker utnyttelsesgraden av vannressurser slik at vannressursene kan resirkuleres effektivt, har blitt en viktig del av utviklingen av golf. Denne artikkelen bruker hovedsakelig litteraturgjennomgang, caseanalyse og ekspertintervjuer. Med utgangspunkt i dagens status for vannressursutnyttelse på golfbaner, kombinert med den faktiske situasjonen til golfklubber, finner denne artikkelen ut problemene som eksisterer i dagens utnyttelse av vannressurser på golfbaner og foreslår tilsvarende løsninger.
2. Analyse av den grunnleggende situasjonen for vannressursutnyttelse iKinas golfbaner
Vannforbruket på golfbaner er nært knyttet til faktorer som tørkegrad (nedbør), fordampning av jord, vannbehovskarakteristikker for plengressarter, topografi, vanningsmetoder og forvaltningsnivå. I noen områder brukes vanning kun for å supplere naturlig nedbør, mens i andre områder er vanning den eneste vannkilden i vekstsesongen. Vannforbruket varierer mellom golfbaner i forskjellige regioner og til og med i samme region, og på en spesifikk golfbane er vannforbruket i forskjellige områder også forskjellig. Selv i samme område av en golfbane er sesongen med størst vannforbruk sommer, og de relativt lave sesongene er vår, høst og vinter.
Det finnes mange kilder til vanningsvann for golfbaner, inkludert brønnvann, innsjøvann, damvann, reservoarvann, bekkevann, elvevann, kanalvann, offentlig drikkevann, renset kloakk, osv. Den mest brukte er brønnvannsvanning. Renset kloakk (resirkulert vann) er utviklingsretningen for vanningsvannskilder for golfbaner. Resirkulert vann inneholder rike næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium, som er næringskilder for plenvekst. Derfor er plenvanning det beste stedet å bruke resirkulert vann. Et komplett dreneringssystem og vanningssystem er svært gunstig for vannbevaring på golfbaner. Et komplett og effektivt dreneringssystem har en betydelig effekt på oppsamling av vanningsvann og regnvann, noe som kan forbedre utnyttelseseffektiviteten til vannressursene og oppnå formålet med vannbevaring. I tillegg til å møte landskapets behov, må utformingen av golfbanens vannforekomst også ha flere funksjoner, som vannlagring og vanning.
3. Faktorer som påvirker utnyttelsesgraden av golfvannressurser
3.1 Virkningen av golfbanedesign på utnyttelse av vannressurser
Gjennomsnittsarealet til en standard golfbane er 911 mål, hvorav 67 % er plenareal som må vedlikeholdes. Å redusere vedlikeholdsarealet til golfbanen kan redusere vedlikeholds- og byggekostnadene for golfbanen betraktelig, og samtidig kan det redusere forbruket av vannressurser betraktelig.
3.2 Værets innvirkning i området der golfbanen ligger på utnyttelsesgraden av vannressurser
Nedbøren i området der en golfbane ligger har en sterk sammenheng med golfbanens vannressursforbruk. Golfbaner i områder med mye nedbør har ofte lavere behov for vannressurser enn de i områder med lite nedbør, og samtidig er utnyttelsesgraden av vannressurser i områder med mye nedbør ikke like høy som i områder med lite nedbør.
3.3 Virkningen av vanningsmetoder på vannressursutnyttelse
Vanning er et viktig tiltak for å kompensere for mangelen på naturlig nedbør i mengde og ujevnheter i tid og rom, og for å sikre at vannbehovet for plenvekst dekkes tilstrekkelig. Derfor bør vi i planlegging og design først strebe etter å bruke renset avløpsvann eller overflatevann som vannkilde, og unngå å bruke grunnvann eller drikkevann fra det kommunale rørnettet direkte som sprinklervann til vanning. Bruk av vannbesparende vanningsmetoder kan åpenbart forbedre utnyttelsesgraden av vannressurser betraktelig.
3.4 Virkningen av rørledningsinstallasjon på utnyttelsen av vannressurser
Golfbanens dreneringssystem må ta hensyn til virkningen av mye regn på dreneringssystemet i begynnelsen av designet, slik at rørene som forbinder golfsjøen er uhindret og vanningssystemet har nok vann til vanning. Et komplett dreneringssystem og vanningssystem er svært gunstig for vannbesparelser på golfbanen.
3.5 Innflytelsen av et rimelig utvalg av gressarter
Utnyttelsesgraden for vannressurser er det totale vannforbruket av plengress, transpirasjon og fordampning av overflatejorden der plengress vokser. På golfbaner er vannbehovet for plenvekst den største delen av golfbanens vannforbruk, og vannforbruket til plenen er en av nøkkelfaktorene for overlevelse og utvikling av plenindustrien. Valg av gressarter på golfbaner kan i stor grad bestemme vannforbruket til en golfbane. Å velge gressarter med lavt vannbehov og varme- og tørkebestandighet kan redusere vannforbruket til golfbanen betraktelig.
Oppsummert har stadionets design stor innvirkning på utnyttelsesgraden av vannressurser. Utformingen av å redusere vanningsområdet kan redusere stadionets vannforbruk betraktelig. Mengden nedbør i området der stadionet ligger påvirker utnyttelsesgraden av stadionets vannressurser. Å styrke ansattes holdning til vannbruk i områder med mye nedbør kan forbedre utnyttelsesgraden av vannressurser. Å velge sprinklervanning for å vanne stadionet kan redusere sløsing med vannressurser og øke utnyttelsesgraden av vannressurser. Valg av tørkebestandige gressarter kan redusere forbruket av vannressurser på stadionet og gjøre utnyttelsesgraden av vannressurser mer tilstrekkelig. Kvaliteten på byggingen av stadionets rørledningsanlegg kan ha stor innvirkning på bevaring av vannressurser. Lokal politikk og forskrifter, og myndighetenes holdning til vannressurser, har stor innvirkning på stadionets holdning til vannressurser.
Det foreslås å øke sekundærresursgjenvinningen av vannressurser på eksisterende grunnlag, øke investeringene i vannressursgjenvinning, bygge reservoarer for å øke resirkuleringen og filtreringen av regnvann og sekundærvann, og utnytte grunnvannet rasjonelt. Disse tiltakene vil muliggjøre flere valgmuligheter for vannbruk på golfbaner. For eksempelsandvaskingVannet fra Guangzhou Fengshen Golf Club ledes direkte ut i kloakken, noe som har ført til alvorlig sløsing med vannressurser. I følge undersøkelsen kreves det 5–8 m³ vann for å vaske 1 m³ sand. En golfbane trenger 10 m³ sand (vasket sand) hver dag, og det nødvendige vannbehovet er omtrent 100 m³. Hvis sandvaskevannet i dette tilfellet kan samles opp, settes opp et reservoar og vannet kan utfelles, kan det brukes direkte til vanning og sekundær sandvasking. Samtidig kan filtrering av det utfelte vannet øke innholdet av mineraler og organisk materiale i vannet.
Publisert: 24. september 2024